Kommode @ by:Larm // Samfunssalen

Kommode er bandet til «han andre» i Kings of convenience. Der Erlend Øye har hatt stor suksess med den lavmælte discopopen til Whitest Boy Alive, har Eirik Glambæk Bøe samlet sammen tre herrer for å følge omtrent samme musikalske oppskrift som Øye. For likheten mellom Whitest Boy Alive og Kommode er slående. Den er faktisk så påfallende at man til tider undres over hvorfor Øye og Bøe har laga to nye band og ikke ett. Men der Whitest Boy Alives liveshow er energiske og beryktede, var det en heller uinspirerende opplevelse å overvære Kommodes halvtime på by:Larm i går kveld.

Tekst: Simen Formo Hay

For å si det slik: Samfunssalen i 4. etasje på Sentrum Scene – bygget er stort. Veldig stort. I tillegg er den meget steril og veldig gammeldags i utseende. Dermed blir de ganske få tilhørerne til Kommode stående ganske alene og malplassert ute på det enorme gulvet. På scenen står fire herrer der to ser ut som fattern til en i klassen din på vgs, og to ser ut som franske popmusikere. En ganske rar sammensetning og keyboardist Paul Holden forsterker den ved å stå og lene seg uengasjet på keyboardet sitt gjennom halve konserten. I det hele tatt er seansen ganske spesiell.

Musikken til Kommode kan beskrives som enkel og lavmælt discopop med rett-frem-trommer og mye koring. Og sangene er i og for seg fine de, til tider særdeles behaglig å høre på. Men jeg tror nok musikken fungerer bedre på plate en live. Det er flere grunner til det. For det første virker det ikke helt som herrene på scenen er spesielt takknemlige for å stå der. De har liksom ikke det lille ekstra glimtet i øyet man ønsker å se av et liveband. For det andre er de ikke så samspilte. Trommis Anders Waage Nilsen henger alltid litt bak resten av bandet, og man blir ikke helt tatt av rytmen og drivet i låtene. For det tredje er musikken rett og slett altfor lik veldig mye annet til å fungere ene og alene på konsert.

For framføringen er altså ikke helt på topp. Jeg glemmer fort konsertopplevelsen i det jeg forlater bygningen på vei mot en mye mer energisk konsert, Fjorden Baby! inne i nokia-teltet. Det går ikke bare på musikken, for noen av låtene var veldig ålreite. Det var rett og slett bare en litt slapp konsert på et veldig rart sted til en rar tid.

Terningkast: 3

 

Reklamer