Montée – @Hove2011

Montée slapp tidligere i år sitt andre kritikerroste album, med fengende og synthtung disco-pop. Konserten på Hove var etter læreboka; ekstremt velspilt, fin blanding av hits og litt mer ukjente låter, og en sinnssyk stemning som smittet over på publikum.

Tekst: Simen Formo Hay I Foto: Markus Andersson

Anders Tjore har vært en busy mann på hove, og spilt med både Turns og Montée. Sammen med Erlend Mokkelbost, it-damen Maja Vik og to Mariuser på trommer og keys, spiller han i et påfallende tight band, som har jobba mye og bra for å presentere det store lydbildet fra platene i konsertformat. Noe de klarer med glans.

Etter en god åpning med to-tre låter som setter publikum i rette stemning, kjører Montée på med 2009-singelen «Isle of Now», som fungerer betraktelig mye bedre live enn den noe flytende innspillingen. Tjore har full kontroll på falsetten, Mokkelbosts maltraktering av gitaren med høyrehånden minner om syndefull håndbruk og Maja Vik er mer sexy enn noensinne (med minst 50 cm høye platåsko). «Isle of Now» blir høydepunktene i en litt varierende først-halvdel av konserten. De mindre funky låtene, som  «Crystal Shore», fenger ikke hundre prosent.

Men så eksploderer det. Refrenget på «Entity» slår ut mot publikum som en bombe av farger, toner og energi. Her må lysmannen også krediteres mye. Montée sitt sannsynligvise egenkomponerte lysshow er ekstremt godt utført og når slagene blir markert med fullt lys mot publikum, rykker det både i kroppen og øynene. Utrolig tøft!

De siste 5-6 låtene løfter konserten til et høyt høyt nivå, og kun den litt varierende åpningen hindrer Montée fra å oppnå toppkarakter. For når «Faith» sparkes i gang og bare bygges opp og bygges opp, er publikum fengslet. Refrenget er så massivt og godt utført at man skulle ønske man kunne høre det tolv ganger i stedet for tre. Selv om det var et lite antiklimaks etter «Faith», syns i hvert fall undertegnede at det var herlig at Montée valgte å avslutte med deres kanskje beste låt, «I Have Seen The Haven». Den bruker litt tid på å få med seg publikum, men de siste to minuttene er magiske.

Terningkast: 5

PS: Anders Tjore, er det egentlig nødvendig at du har på deg gitaren hele tiden når du kun spiller i ca 10% av tiden?

Reklamer